Ubestridt faktura? Gå rett til namsmannen

Dette er den snarveien flest overser. Har du sendt faktura eller skriftlig krav, og motparten verken har betalt eller protestert, kan du hoppe over forliksrådet og gå rett til namsmannen med begjæring om utlegg.

Regelen

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f er «skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang» tvangsgrunnlag for utlegg. Ordlyden ble endret fra «skriftstykke» med virkning fra 1. januar 2026; innholdet er det samme. En faktura, en betalingsoppfordring eller et krav på e-post oppfyller dette. Regelen kom i 2006 nettopp for å ta de ubestridte kravene ut av forliksrådene.

Vilkår

Kravet må være bestemt – et konkret beløp, ikke «erstatning for tapet mitt»
Dokumentet må vise grunnlaget – hva som ble levert
Du må ha sendt varsel til skyldneren minst to uker før du begjærer utlegg (§ 4-18). Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det må uttrykkelig si at fullbyrdelse vil bli begjært hvis kravet ikke blir betalt. En vanlig purring som ikke sier det, er ikke et varsel etter § 4-18. Varselet kan ikke frafalles på forhånd
Motparten må ikke ha bestridt kravet

Har motparten reklamert, sagt at prisen er feil, eller på annen måte protestert skriftlig, er kravet bestridt og forliksrådet er riktig vei.

Hva skjer hos namsmannen?

Namsmannen forkynner begjæringen for skyldneren, som får frist til å uttale seg. Sier skyldneren ingenting, holdes utleggsforretning: namsmannen tar pant i eiendeler eller beslutter trekk i lønn.

Kommer skyldneren med innsigelser, er det ett felt i begjæringen som avgjør hva som skjer videre. Har du krysset av for at du ønsker behandling i forliksrådet hvis kravet bestrides, overføres saken dit, og du havner samme sted som om du hadde begynt der. Har du ikke krysset av, skal namsfogden heve saken – og da må du sende forliksklage og betale gebyret på nytt.

Kryss derfor alltid av, med mindre du har en grunn til å la være. Du kan ombestemme deg, men bare inntil innkalling til forliksrådet eller melding om heving er sendt.

Kravene til begjæringen

Begjæringen om utlegg skal inneholde det samme som en forliksklage etter tvisteloven § 6-3: partene, kravet, begrunnelsen og dokumentene. I tillegg skal du oppgi skyldnerens fødselsdato eller organisasjonsnummer, og om du ønsker at saken behandles i forliksrådet hvis skyldneren protesterer. Gebyret er lavere enn for forliksklage: 0,69 ganger rettsgebyret, altså 928 kr i 2026, mot 2 071 kr for en forliksklage (rettsgebyrloven §§ 7 og 14). Det kan kreves dekket av skyldneren. Utleggsveien er altså både raskere og billigere når kravet er ubestridt.

Når forliksrådet likevel er riktig

Kravet er ikke et rent pengekrav (du vil ha en vare tilbake, en tjeneste utført)
Beløpet er ikke fastsatt (erstatning, prisavslag)
Du er usikker på om motparten vil protestere, og vil ha en dom å bygge på

Forliksklage.no sin diagnose stiller spørsmålet om kravet er bestridt, og anbefaler namsmannen der det passer.