Forsinkelsesrente i forliksklagen

Forsinkelsesrente er det eneste stedet i en forliksklage der du kan tape penger på å regne riktig. Skriver du et beløp, låser du deg til den dagen du regnet. Skriver du en formel, løper renten til motparten faktisk betaler.

Fra hvilken dato

• Avtalt forfallsdato: renten løper fra dagen etter forfall.
• Ingen avtalt forfall: renten løper fra 30 dager etter at du sendte skriftlig krav om betaling (forsinkelsesrenteloven § 2). Purringen din er altså også en rentestart – men bare hvis du kan vise når den ble sendt.

Dette er grunnen til at du bør ha datoen på purringen. Uten den starter renten når du kan bevise at du krevde, ikke når du mener du krevde.

Med hvilken sats

Satsen fastsettes av Finansdepartementet i forskrift hvert halvår. Den skal svare til Norges Banks styringsrente slik den er per 1. januar og 1. juli, tillagt minst åtte prosentpoeng (forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd).

Går kravet over et halvårsskifte, skal hver periode regnes med sin egen sats. Det er her de fleste hjemmelagde utregninger blir feil: én sats brukes på hele perioden.

Eldre satser står i noten til forsinkelsesrenteloven § 3 på lovdata.no, som lister hver forskrift tilbake til 2006. Gjelder kravet ditt flere år tilbake, må du hente hver periode – ikke bruk dagens sats bakover.

Ikke regn – skriv formelen

Slik hører rentekravet hjemme i påstanden:

… med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 fra 4. mars 2026 til betaling skjer.

Da løper renten videre etter at dommen er falt, og namsmannen regner den ut ved inndriving. Skriver du i stedet «pluss renter kr 2 641», stopper renten den dagen du regnet – og saken tar typisk måneder.

Et regneeksempel

41 300 kr med rente fra 4. mars til 12. september 2026:

• 119 dager på 12,00 % = 1 615,79 kr
• 74 dager på 12,25 % = 1 025,71 kr
• Sum: 2 641,50 kr, avrundet til 2 641 kr

Dagene regnes inklusive første dag, og renten per dag er hovedkravet ganger satsen delt på 365.

Beløpet er til orientering, ikke til påstanden. Tallet er verdt å kjenne av en annen grunn: renten alene er ofte nok til å gjøre et krav verdt å forfølge.

Standardkompensasjon: bare mellom bedrifter

Er både du og motparten næringsdrivende, kan du kreve et fast beløp for inndrivelseskostnader i tillegg til renten – 430 kr fra 1. juli 2026 (460 kr første halvår). Hjemmelen er forsinkelsesrenteloven § 3a.

Dette kan aldri kreves av en privatperson. Står posten i en klage mot en privatperson, er den feil, og den svekker resten av kostnadskravet.

Renten teller ikke i beløpsgrensen

Renter og sakskostnader som løper etter at kravet bringes inn, teller ikke med i tvistesummen (tvisteloven § 17-3 annet ledd). Et krav på 190 000 kr er derfor under grensen på 200 000 kr selv om renten vokser mens saken går.

Men det finnes et forbehold de fleste oversetter feil: renter som allerede var påløpt da kravet ble brakt inn, regnes med hvis motparten bestrider rentekravet særskilt. Krever du 190 000 kr pluss 15 000 kr i påløpt rente, og motparten sier at rentekravet er feil beregnet, er tvistesummen 205 000 kr – over grensen. Bestrider motparten bare hovedkravet, er den 190 000 kr.

Les Krav over 200 000 kr.

Hva vi gjør

Rentemotoren bruker riktig sats for hver periode kravet løper gjennom, med start etter forfall eller påkrav, og skriver kravet inn i påstanden som formel – ikke som beløp. Satsene ligger i en tabell med gyldighetsperioder og oppdateres 1. januar og 1. juli, slik at gamle saker fortsatt regnes med de satsene som gjaldt da.

Forsinkelsesrenteloven §§ 2, 3 og 3a. Satsene er fastsatt ved forskrift 18. desember 2025 nr. 2568 og forskrift 25. juni 2026 nr. 1372. Tvisteloven §§ 17-2 og 17-3.